Nationens Kronikk

Mandag 14. mars 1977

Var det en nordfjording
som gjenoppdaget Amerika?

Av Svein Grodys

Selvfølgelig kan nordmenn nøye seg med at Bjarne Herjulfson og Leiv Erikson oppdaget Vinland, en oppdagelse USA ærer med en spesiell minnedag.

Vi fortier oftest at Fridtjof Nansen og Henrik Ibsen var av dansk opprinnelse, at Edvard Grieg og Petter Dass var halvt skotsk, og at navnet Bjørnstjerne umiskjennelig har svensk opprinnelse.  Men de blir ikke mindre verdifulle nordmenn av den grunn.  Heller ikke blir Christopher Con, eller Columbus, av mindre betydning for verden om vi påviser at han må ha norsk opprinnelse, ikke nødvendigvis født i Norge, men åpenbart av norsk slekt.

Utlandets Columbus-historikere har for lengst avdekket at det ikke finnes noen dokumentasjoner om hvilket land Christopher Colon egentlig stammet fra.

Han kunne ikke italiensk.  Seks forskjellige byer i Italia gjør krav på å være hans hjemby, noe som i seg selv viser at det dreier seg om gjettverk på grunnlag av at flere familier i Italia heter Colombo.

Men, også i Norge var det en familie som navnet Colymbus er knyttet til, og det er en familie som innehadde bispestolen i Bergen før og etter at en biskop Paulius Justiniani fra Genua i Italia var biskop i Bergen, en biskop som dro tilbake til Genua i 1460, og Christopher Colon var i sine unge år i tjeneste hos familien Justiniani i Genua i 1470-årene.  Christopher Colons første sjøreise, til Chios, foregikk for familien Justiniani i Genua.

To norske skribenter, J. Kr. Tornes og Kåre Prytz, har påvist at Christopher Colon sannsynligvis må ha kjent de nordiske tradisjoner om Vinland.  De har lagt fram en interessann dokumentasjon om dette.  Med en tilknyting til Bergen er det naturlig at han har hatt slik viten.  Det blir i den sammenheng også pekt på at Christopher Colon først tilbød den dansk norske kong Kristian I i sin tjeneste.

Tvilen om Christopher Colons italienske herkomst er ikke en norsk oppfinnelse.  Solliers Encyclopædia skriver:  ”... kanskje født i Genoa, omring 1451.  Det er ingen klare dokumentasjoner om hans fødsel og flere motstridende teorier er oppstått om hans opprinnelse ...”

Encyclopædia Britannica skriver at selv til folk i Italia skrev han aldri på italiensk.

Italienske populærbiografier er til gjengjeld belastet med altfor mange dokumentasjoner som viser en variasjon av fødebyer, og foruten å være motstridende er de heller ikke dokumenterbare når man går påstandene etter i sømmene.

Før vi går over til å gjengi hans norske slektsspor, skal vi se hva man elles vet om ham genealogisk sett.  Det er i hovedsak bare tre ting:  At han selv kalte seg Colon, som fratatt sitt rent sproglige suffix-on (om) blir Col, videre at hans personlige våpentegn var skråbalk under tre 8-oddete stjerner, og med kors som hjelmtegn, og at han hadde en personlig venn som het Anton Galle, som kjente hans familie, men dessverre uten at vi får vite hva denne kjennskap innebar.  Han er tillagt det latiske navnet Columbus.

Den britiske Columbus-biograf Ernle Bradford forsøker å forklare Colon med at det betyr due på spansk.  Men due på spansk er paloma, og den spanske historiker Gernando del Valle Lersundi sier at colon er et folkelig ord for sjøfuglen måke.

På den tid var det flere norske familier Col (Koll, Cold).  Men da de alle hadde forskjellige våpentegn, det er faktiske ikke to familier Col som har samme våpen, synes ikke navnet å være et egentlig slektsnavn, men navn etter setested etter datids skikk.  De har navn etter en av de mange Kol-gårder (Kolstad etc.) i Norge.

Den familie som ”Lexicon over adlige Familjer” tillegger våpennavnet ”Colymbus”, kjenner vi bare få representanter for.  De er Bergensbiskopen Thorleiv Olavsson, 1450 – 1455, fulgt av den nevnte genueser Paulus Justiniani.  Videre Bergensbiskopen Hans Teise, 1474 til 1506.  De to førte et våpen, en høyrevendt sjøfugl på stein i sjø, og fuglen er kalt Colymbus gryllus i adelsleksionet.

Den tredje representant som vi kjenner med samme våpentegn, sjøfuglen, er langt senere, nemlig en av eierne av Rotset i Volda på Sunnmøre, Frants Johannesson, nevnt 1754.  Men vi kjenner hans slekt bakover helt til 1200-talet, og den er besvogret med en famlilie som førte Christoper Colons personlige våpen, skråbalk under 8-oddete stjerner og kors som hjelmtegn.

Frants Johannessons far var Johan Frantsen Rotset, født 1682, sønn til Frants Olson Rotset, nevnt 1684, sønn til Ola Paulsson (Olav Pålsson) fra Bjørkedal i Volda, nevnt 1637.  Denne Olav Pålsson Bjørkedal var gift med Eli, datter til Jakob Jensson som førte samme våpen som Christopher Colon, og samme hjelmtegn.

Jakob Jensson kom fra Kjelvik i Finnmark, hvor han hadde vært fut.  Han eide i Rotset, Volda, og kom dit i 1605.  Våpentegnet er kjent fra gravsteinen til hans datter Mette.

Nevnte Olav Pålsson hadde en Teiste som mor, det vil si samme morsnavn som de nevnte Bergensbiskober med våpenbetegnelsen Colymbus.  Han var sønn til Pål Torbjørnsson, Søre Bjørkedal, Volda, som var gift med Anne Olavsdatter Teiste, hvis far var Olav Torsteinsson Teiste i Eidså.

Pål som altså også selv tilhørte slekt med Colymbus-våpen, var sønn til Torbjørn Mortensson, Bjørkedal, nevnt 1571, hvis farsslekt på Bjørkedal går far etter far tilbake til 1200-tallet i kjent genealogei.

Vi ser altså sammenhengen Teister med sjøfuglen og Colymbus-betegnelsen og en slekt med Christoper Colonvåpenet, akkurat som vi i Bergen så sammanhengen mellom Teiste og genueseren Justiniani.  Vi ser også sammenheng mellom Rotset og Teiste.

Akkurat som Col, var Teiste et tilnavn eller setested, ikke et slektsnavn.  Det bevises for øvrig av at enkeltpersoner i andre, kjente slekter, f. eks. Cane og Tornekrans, har brukt tilnavnet Teiste.

Setestedet som Teistene tok navn etter var Tistam i Utvik i Nordfjord.  Det er også skrevet Tystammer, Thistehammer og Tistamrum.  Mens vi kjenner personer med tilnavnet tidligere, kjenner vi ikke noe til setestedet før 1520.

I de første tiårene av 1500-tallet kjenner vi en Oluf Theiste, med sønnen Jon Olavsson til Bjelland, d. 1555.  Jons hustru Anne Hansdatter Kruchow ble 1555 gift pånytt med Anders Nilsson Tornekrans, og deres sønn Johan Andersson skrev seg Theiste.  Fra Annas første eksteskap kjenner vi sønnene Hans Jonsson Theiste og Oluf Jonsson Theiste gift med Maren, datter til admiral Christopher Rustung hvis mor het Cold.  Videre har vi før nevnte
Oluf Torsteinsson Teiste nevnt i Eidså i 1560-årene.

Hvis vi sammenholder dette med de sparsomme opplysninger vi har om Tistam i Nordfjord, ser vi ganske riktig at det var en Oluf ”paa Tystammer”, nevnt 1520, og videre at det var en annen Oluf med del i Tistam i 1563, som trolig må være den nevnte Oluf Torsteinsson Teiste.  I 1604 er det nevnt en Morten Eiriksson Raadt (kfr. Rotset) med del i Tistam.  På denne tid har vi også navn som Pål og Jakob der, tilsvarende Rotset/Bjørkedalsnavnene.  Rotset, Bjørkedal og Tistam ligger forholdsvis nært hverandre.

Som nevnt het Christopher Colons familievenn Galle, hvilket også var navn på en kjent norsk familie på den tiden.  Både i den norske Theiste-families og den norske Galle-families sirkler ble det i nærmeste generasjon etter Christopher Colon populært med å oppkalle sønner Kristoffer.  Vi finner admiral Christopher Galle nevnt 1543.  Olav Jonsson Theiste var gift med datter til Christopher Rustung til Semb, født ca. 1500, men bodde i Frisland, og hans mor het Karen Cold, hvilket i Middelshavsland ville ha vært skrevet Colon eller Colom.

Christopher Colons far hadde det unorske navnet Domenicus.  Vi finner navnet Domenicus i Hyen i Nordfjord i siste halvdel av 1500-tallet.  Navnet ble også brukt av Bergens-borgerne Domenicus Nagel og Domenicus Friiss, begge på 1500-tallet.  Sistnevnte Domenicus Friis familie var inngiftet i Theiste-familien.

Videre var det en Domenicus i Bergen på 1400 tallet, som Bergens-genealoger trolig burde se nærmere på.


Svein Grodys har sine røter frå Grodås, Hornindal.