Geitholmen

Ein må langt attende i tida til då dei første frå Fjorden søkte "ut åt
hava" for å skaffe seg fisk til eige bruk og for sal, for å skaffe seg
kontante pengar. Ute i og ved Geitholmen fann Nordfjordingane sin stad å vere. Der var det kort veg ut til fangstfeltet, og desse våre forfedre bygde seg hus ute i Geitholmen.

Geitholmen ligg ved øya Frøya om lag 5 km sørvest av Kalvåg, tett
ut mot storhavet. I Geitholmsområdet var merker etter 70 fiskar-stover og sjøhus. Dei var grå og uflidde og umåla med torvtak på og likna dei gamle røykstovene inne i Nordfjord, men var likevel gode og varme.

Fisket varte frå kyndelsmesse (2. februar) til marimesse (25. mars) - omlag 7 veker. I Geitholmsområdet er det rikeleg med fluer, båer og undervatnskjer så det var lett å renne på for ukjende, men Ola Molderheim var grunnkjend og sette aldri båten på grunn. Tistamstova stod i Meholmen og var bygd i 1828.
Utvikstova stod i sjølve Geitholmen og vart nytta fram til 1919.
Abraham Kårstad var basen for Utvikstova, men Rasmus Bruland
og Arne Frøyset er også sentrale namn i soga.

Hornelen

"Geitholmsvalsen"

Ved kyndelsmess tid,
dreg vi båten or naustet,
så lett over sjøsleipe lunnane gli.
Det luktar så godt ut av tjøre og tang,
og karane friskt stemmer i,
og karane friskt stemmer i.

Ref.:
No ror vi til Brømångs igjen,
til torsken og seiden min venn,
og silda som blenkjer i hav,
og silda som blenkjer i hav.

Når vinden er god,
då heiser vi seglet,
Hu hei! Kor det susar og sjogar og går.
Ein Nordfjordbygd båt
kløyver båra så trygt,
nei likare båt du ei får,
nei likare båt du ei får!

I snøkav og blest,
ja, då rodde dei fiskje,
I Geitholmen lo dei når lukka stod bi,
i Geitholmen svor dei når havet var svart.
Heng i karar, ro og ta i,
heng i karar, to og ta i!

Vi minnast dei no,
Abraham, Ola og Rasmus.
Tre "Trestjernesmenn" med respekt og humør.
I Utvikestova dei kjende seg fri,
På Kalvåg dei sette kulør,
på Kalvåg dei sette kulør.

GEITHOLMSLAGET

Målsetjinga vart nådd i 1999:

"Å gjenreise ei ny
Utvikestove på Geitholmen".